Landskap og stilleben

For meg er landskapsmaleri fremfor alt kunsten å se – å se virkeligheten ved å glemme hva virkeligheten egentlig er. Når jeg maler, ser jeg ikke trær, men flater og dybder av grønt. Jeg ser ikke vann, men et flimrende slør av blå toner som danser mellom lys og skygge. I det øyeblikket mister tingene sine navn, begynner de å puste som former, rytmer og farger.

Jeg elsker å arbeide ute i naturen, hvor lyset endres fra sekund til sekund og styrer penselens bevegelse. I plein air bruker jeg akvarell, for dens evne til å fange det flyktige. I atelieret vender jeg meg mot akryl eller olje, hvor tiden går langsommere og fargene får tyngde og stillhet. Hvert medium er et annet språk for samme blikk – et forsøk på å male det som ikke kan beskrives med ord.